rlighet fra i vr

Dette er en skrive-kt. Jeg nsker bli flink til skrive. For bli god s m jeg ve. ve masse. Norsklreren min sa at man burde prve skrive uavbrutt i et kvarter hver dag for bli bedre p skrive. Skriv usensurert sa han. Skriv som om ingen skal lese det. P denne mten blir du ikke bare flink til skrive, men fr ogs luftet tankene du gr rundt og brer p. Det vil alts fungere som terapi og terapi er jo noe jeg har interesse for. Siden august i fjor har jeg tatt opp videregende fag p sonans ved siden av 80% jobb. Det har gjort at jeg har blitt mer strukturert med tiden min og for frste gang har jeg klart vedlikeholde mitt engasjement p studier over lang tid. Kanskje grunnen til at jeg ikke klarte gjre det bra p skolen fr var at jeg tok meg vann over hodet? Alts at jeg prvde lre meg ting som jeg hadde drlig forutsetning for lre meg. Det gjorde arbeidsmengden for stor. Samtidig som jeg har lrt bli strukturert s har jeg lrt at jeg har en begrenset kapasitet og har en treg oppfattelse. Derfor m jeg vre flink til gi meg selv tid til lre og jobbe kontinuerlig om jeg skal kunne erverve meg kunnskap. Kunnskap som vil vre kritisk for selvutvikling og videre utdanning. Jeg har ogs blitt moderat med alkohol konsum sammenlignet med mitt tidligere jeg. Dette gjr at jeg fr mer overskudd og at jeg sover bedre. lre seg prioritere riktig er nkkelen om man nsker oppn noe som helst. gjre for mange ting p en gang blir bare til mye halvhjertede prosjekt. Dette er jo ingen tjent med. P studieteknikk-kurs lrte jeg at man m vre streng, men ogs omsorgsfull med seg selv. Ved vre streng innebrer at man m presse seg selv og tidvis velge bort ting som kan virke mer attraktivt der og da. Alts m man tenke p hva som ganger seg selv i lengden. tenke langsiktig er smart ser det ut til. Nr man snakker om langsiktig kommer ogs momentet om ta vare p seg selv inn. Er man for streng s vil man etter hvert knebles av egen innsats fordi man gr tom for motivasjon og overskudd. Man m alts evne ta vare p seg selv og gjre hyggelig og avspennende aktiviteter. Dette kan vre sport, ldrikking, film og restaurantbesk. Ting man trives med som gir behag og avslappelse.

Jeg tenker mye p eksamen og skole om dagen. Datoene nrmer seg sakte men sikkert. Samtidig s fler jeg at jeg har vrt flink og vet at jeg kun m repetere og slipper bruke mye tid p lre meg nye ting. Unntaket er vel samfunnsfag. Kanskje ogs historie. Jeg brukte jo mye tid p historie i fjor, men bortprioriterte norsk historie fordi jeg ikke synes den var like interessant som det andre fordi historiefaget handler om se de store linjene. Jeg har 5 uker igjen til min frste eksamen. Etter neste uke skal jeg kun jobbe to dager i uken. Dette gjr at jeg fr dobbelt s mye tid til skolearbeid enn jeg har hatt tidligere i dette semesteret. Samtidig er norskundervisningen ferdig neste uke, det betyr at jeg fr enda en dag til skolearbeid i uken. Jeg skal skrive en oppgave i samfunnsfag p 2-3 sider. Her tror jeg at jeg benytter meg av en tidligere skrevet oppgave som handler om sosiale mediers rolle. Dette gjr at jeg fr en god oppgave som jeg ikke trenger bruke s mye tid p og jeg vet at dette vil vre relevant for samfunnsfaget. Foruten om dette skal jeg lese materialet p itslearning og svare p sprsml i pensumboken. Dette gjr at jeg stiller godt til denne eksamen, Jeg skal ogs ha en testeksamen 24 april, der jeg fr testet evnen mine, fr prve meg p eksamensformen og forhpentlig tilbakemelding p hva jeg m gjre bedre til eksamen. Tilbakemeldingen regner jeg med vil ha sin verdi til alle de muntlige eksamenene, spesielt historie. I historie skal jeg g gjennom mine notater fra forrige semester. Nr jeg gjr dette vil jeg friske opp minnet mitt og samtidig som jeg avdekker hull og derfor finner ut hva jeg m lre meg fr eksamen. Forhpentligvis er ikke disse hullene altfor store. Jeg skal ogs besvare de sprsmlene som henger p kontoret p skolen som jeg har tatt bilde av p mobilen min. Jeg synes det funket veldig bra skrive en tekst p en side som svar til oppgavene som ble gitt i fjor og jeg vet dette er eksamensrelevant. I naturfag fler jeg meg godt rustet fordi jeg har lrt meg det som lreren synes er viktigst og vanskeligst forst. Her m jeg repetere og passe p at alt sitter p rams slik at jeg kan svare korrekt og utfyllende p sprsmlene som kan komme p eksamen. Denne eksamen er uansett frst om to mneder fra i dag, noe som gir meg god tid til repetere og pugge. Jeg skal ogs ha en testeksamen i dette faget den 24 april. Jeg fr da teste kunnskapene mine og for ogs her tilbakemelding p hvordan jeg skrer. En god forberedelse til denne testeksamen er svare p de sprsmlene som henger p kontoret som jeg har tatt bilde av med mobilen min. Om jeg husker riktig s er det proteinsyntesen som krever det mest omfattende svaret. Dette vil g bra om jeg setter av tid til dette. Et triks kan vre prve svare p flest mulig av de med egne ord fr psken slik at jeg kan ta med meg disse notatene og lese p de i pskeferien.

I matematikk fler jeg meg godt rustet fordi jeg klarer de fleste eksamensoppgavene jeg prver meg p og fordi jeg fikk 5 i hst p 1p. Jeg skal regne flere eksamensoppgaver og ve spesielt p de oppgavene jeg er utrygge p. Jeg m ogs friske opp i 1p slik at jeg er klar til gjre denne eksamen enda bedre i r enn i fjor. Jeg skal lese gjennom notatene mine fra i fjor og lse noen fler eksamensoppgaver slik at jeg er inne i modus til eksamen. Jeg fler at jeg ikke trenger bruke s mye tid p dette, men kanskje finne konomioppgaver som gjr at jeg at jeg blir trygge p disse. Om jeg har mulighet skal jeg bli med p repetisjon 1/2p etter pske og der ettersprre det man trenger vite om konomi. I skrivende stund ver jeg p norsk. For uten gjennomg pensumet i norsk skal jeg vre flink til skrive oppgaver slik at jeg er effektiv og skriver fort, men godt nr eksamen kommer. Dette vil gjre at jeg fr tid til g gjennom teksten min slik at jeg fr finpusset den til innlevering. Foruten om innlevering til Asbjrn skal jeg skrive slik som jeg gjr n og besvare de oppgavene som er utgitt i timen. Det gjr at jeg blir trent p svare p hva for eksempel barokken dreier seg om eller det ppeke retoriske virkemidler i en tekst.

Nr jeg begynte skrive dette skulle jeg skrive hemningslst. Det ser ut til at det er skole som okkuperer hodet mitt. Selv om dette ser ut til vre et faktum s fler jeg meg bra om dagen. Jeg fler jeg har overskudd og sover godt. Jeg er moderat flink til spise sunt og variert og har ftt til en treningskt i uka den siste mneden samtidig som jeg sykler til jobb hver dag. Utenom skole s ser jeg p tv-serier p pc-en min i senga og har et hyt forbruk av snus. Jeg drikker mye te og vann. Jeg tenker litt p kjrlighet, men veldig lite i forhold til tidligere i livet. Jeg er ikke s interessert i jenter og kjrlighet lengre. Kanskje fordi jeg omgir meg med jenter som jeg ikke er s interesserte i, men sannsynligvis fordi jeg er s veldig okkupert med skolegang at min sex og lyst p kjrlighet er nedsatt. Jeg synes egentlig det ikke er noe problem. Jeg regner med dette nske vil komme tilbake nr jeg snubler over noen i fremtiden. Det kan ogs ha litt gjre med at jeg har nedsatt selvtillit fordi jeg jobber i barnehage og tar videregende fag i en alder av 27. Det gjr meg litt flau. Fordi jeg fler at jeg ikke tror at jeg klarer tiltrekke meg en god nok dame ut i fra min livssituasjon akkurat n. Jeg er ogs ganske lite sosial og kommer da selvflgelig ikke i kontakt med s mange nye mennesker. Jeg ser for meg at dette vil endre seg til sommeren. Jeg tenker en del p familien min og hvordan de har det uten at jeg har srlig kontakt med dem. Jeg gleder meg veldig til se alle sammen i pska. N ser jeg at jeg har skrevet i ca. 40 minutter. er du ferdig skrive snart? sier Kent. Vi har avtalt g ut en tur for mte sondre og handler klr i byen. Det var nok skriving for i dag.

jenter, skole, eksamen, motivasjon,

Sex med eksen

For to uker siden var jeg bedt i fest hos en venninne. Det var kurvfest og det betyr at det var mange gode retter. Det gjorde at jeg valgte overse mitt ellers laktose- og kjttfrie kosthold. Jeg hadde selv med focaccia. Det ble etterhvert mange folk i leiligheten. Det var fri flyt av drikke. Etter alle inviterte var dukket opp disket husvertene opp med livemusikk. Myk kvinnelig stemme akkompagnert av velfungerende pianospill. Jeg ble rrt og begynte nesten grte. Sist gang jeg hadde sett husverten hadde vi ligget sammen. Jeg hadde ikke noe imot gjre det denne kvelden heller, men hun hadde ftt seg kjreste snn plutselig, s det ble ikke noe av. Vi pratet og lo isteden.

Jeg minglet rundt og hilste p mange nye mennesker. Glade, tatoverte og interessante. Stemningen var god. Rusen steg i takt med lydnivet. Det synes ikke naboen noe om, tydeligvis, fordi han sa at det ble for mye sty nr klokken nrmet seg 1. Eller var det 2? Eller 3?

Uansett, festen gikk videre til et studio p den andre p den andre siden av elven. Noen falt av p veien. Ikke jeg. Og heller ikke min bror. P dette som n var et nachspiel tok jeg styringen for musikken. Vi vimset rundt i ring p det lille fotografstudioet. Jeg synes jeg husker at en jente prvde sjekke meg opp. Hun fulgte etter meg vertfall. Pratet mye og bare til meg. Jeg flte hun var alt for ung for meg og jeg var derfor ikke interessert selv om det var sent p kvelden og gi-faen-mentaliteten befant seg i hodet mitt.

Jeg ble etterhvert lei av meg selv, folket, festen, drikkinga og kvelden. Jeg gikk ut i gaten og fant en benk sitte p. Jeg ble plutselig ensom. Ensom og kt. Jeg kikket gjennom telefonen min. Er det noen jeg kan kontakte? Jeg kom frem til at det var ei. Jeg sendte en melding. Fikk svar om at hun hadde foreldrene p besk og ikke kunne ha besk av meg akkurat n.

S krp jeg til korset. Sendte melding til eksen. Det gikk to minutter og jeg fikk svar. S ringte det. Hun sa hun var p vei hjem selv og at jeg kunne komme til henne om jeg ville. Jeg gikk straks til en taxi. Delte min historikk med henne jeg var p vei til med taxisjfren. Han humret og sa noen visdomsord jeg ikke husker n.

Vel fremme satt hun og en venninne og spiste nattmat. Jeg satte meg sammen de. Ekssvigermoren stakk hodet inn og s forbauset p meg, men hilste. Vi prata om kveldens hendelser mens vi spiste ostesmrbrd. S gikk vi og la oss. Jeg sa jeg ville dusje frst og gjorde nettopp det. Eksen fulgte etter. Jeg hadde ikke sett henne naken siden pske. N hadde hun blitt mye slankere og barbert seg helt glatt p musa. Jeg fikk st umiddelbart. Hun lo litt og tok og runket litt p den. Typisk deg sa hun. Vi spet hverandre inn og dusjet ferdig. Vi trket oss og snakket om tidligere ganger vi hadde hatt sex.

Vi la oss og jeg begynte ta stryke p henne med en gang. Det var lenge siden jeg hadde vrt intim med noen som jeg flte meg s komfortabel med. Stryking ble til fingring. Hun stnnet og jeg lekte med brystvortene hennes med munnen. Hun sa at jeg viste hva jeg drev med. Jeg sa takk, lftet benene hennes til vr sin side og la den erigerte mot pningen hennes. Jeg vil ikke ha noen sykdommer, du fr ta p kondom. Jeg sjekka meg for en mned siden og har ikke hatt noe ubeskyttet siden, sa jeg. Hun s meg opp og ned, og sa til slutt at det var greit. Hun tok tak rundt kuken. Tommelen og langefingeren mttes akkurat. Hun styrte den innover. Forsiktig, det kjennes trangt ut sa hun. Jeg trengte forsiktig inn. Det var veldig vtt, men det var s trangt at det tok tid fr jeg fikk til vre helt inne i henne. Og det var varmt som lava.

Begge stnnet og grep hardt rundt hverandre mens vi dyttet underlivene mot hverandre. Hun tok p seg selv. Jeg s hele kroppen hennes anspenne seg. Hun pustet dypt inn. Konsentrerte seg. Jeg visste hva som kom til skje n. Hele kroppen hennes rykket sammen. Hun nikket hodet mot meg i takt med pulseringene i kroppen hennes. Stnnet et hy stnn etterfulgt av et enda hyere ett. Jeg kjente den elektriske orgasmen hennes pumpe gjennom hele kroppen hennes. Hun strammet kjnnet og strk meg samtidig p innsiden av lrene og over ballene. Da tok det ikke lange tiden fr jeg kom. Kom s det dundret. Hun s p meg med et intenst blikk. herregud sa hun. Herregud sa jeg og.

Hun smilte. Jeg smilte tilbake mens jeg drakk vann fra en flaske fra nattbordet. Vi kan det der sa hun. Vi gjr det sa jeg.

Stikkord:

Angst

Jeg har skt p nettet flere ganger med skeordet; Angst. Det jeg kan forst av de forskjellige kildene jeg har kommet over er at angsten kommer som flge av ytre stress eller en hendelse. Og at angsten kan fungere som motivasjon til utrette en handling.

Jeg har selv opplevd at jeg har ftt akutt angst, alts en redsel for noe i umiddelbar nrhet. Det har hendt meg nr jeg har vrt i kontakt med hyde, krypdyr, truende mennesker, hy fart i trafikk eller snakke til en stor folkemengde. I slike tilfeller har angsten hjulpet meg til unng lignende tilfeller der og da og hjulpet meg til unng de i senere tilfeller.

Noe av det jeg er redd for synes jeg er helt greit og vre redd for fordi jeg tror jeg hjelper meg til holde meg i live. Andre vil jeg utfordre fordi jeg tror de vil gjre livet mitt mer innholdsrikt. Hvorfor skal man vre s lammende redd for st p en scene nr man har s lyst til underholde eller holde taler?

De overnevnte tilfellene med angst synes jeg er lettforstelige, alts, jeg forstr angstens hensikt og hvor den kommer fra. Men, det er ikke bare da jeg opplever angst. Den kan komme snikende i mitt eget hjem. Der det ikke er noen ting vre redd for. Likevel s blir brystet fylt med en diffus smerte. Jeg blir tvilsom til egne evner. Likegyldigheten vokser. Hvor ble det av mitt ego og denne fremragende selvtilliten som har vrt s velfungerende for ikke lenge siden? Jeg prver finne rsaken. Spr meg selv sprsml. Hva har du gjort s annerledes i det siste? Skal du bare akseptere angsten? Det er vanskelig bli kvitt den nr du ikke vet opprinnelsen.

Jeg har en mistanke om at den er tilstede fordi jeg er hjemme hos mine foreldre. Begge to er jeg veldig glade i. De er ikke annet enn snille mot meg og har vrt det gjennom oppveksten. Det er kanskje fordi jeg fler meg umyndiggjort nr det ikke lenger er jeg som ordner i gang mat og at jeg blir behandlet som et barn.

Eller er det huset? Kanskje huset smitter over de tankene som dominerte nr jeg var yngre. Redsel for ikke lykkes. For ikke bli noe. Redd for vre betydningsls.

Jeg kommer ikke frem til opphavet. Det blir bare spekulasjoner. Fritid har jeg ikke godt av tydeligvis. Det gjelder holde seg aktiv, s man fler at man fr noe ut av dagen.

Denne handlingslammende og altoppetende flelsen fr bare sitte i litt til.

Stikkord:

Ensomhet

Jeg gr i ring i huset. Ned i kjelleren. Opp igjen. Slr p tven. Zapper rundt. Slr av. pner kjleskapet for se. Str og stirrer i hver etasje med mat. Er ikke sulten. Spiser litt pasta og tar en kjeft appelsinjuice likevel. Jeg vil ikke lese, jeg vil ikke se film. Jeg gidder ikke ta kontakt med noen. De enste jeg vil vre til er langt borte. Det er varmt. Jeg setter p musikk. Dansefoten gr ikke av seg selv akkurat. Er skrivelysten der da? Kanskje nok til skrive en liten tekst. Nok til begynne. Kanskje en setning blir til flere, snn som det er med l.

Nr jeg er i siget og synes jeg selv at jeg ikke har tid nok til alt jeg vil gjre. Hvor tok alle ambisjonene veien? Lufta gikk liksom ut av ballongen. Er det varmen? Tler jeg ikke ha ferie? Er jeg avhengig av mine hverdagsrutiner for f noe ut av dagen?

Jeg har lyst p snus og ryk. Begge har jeg sluttet med. Flere ganger. N er jeg i mitt barndomshjem og jeg vet akkurat hvor pappas sigaretter ligger. Hvor mye kan en sigarett skade? Akkurat n s virker de som det beste alternativet til ta meg med ut av kjedsomheten. Jeg kommer til angre neste gang jeg skal p trening. Lungene virker alltid mindre. Ensomhet og kjedsomhet henger sammen virker det som.

Elton John prver muntre meg opp fra stereoanlegget. Jeg ligger som en sekk med poteter. En tur i regnet pner hodet(?) Foruten kjre lillebroren min p konsert i dag er det eneste jeg har gjort i dag er lese sitater av Nietzsche. Han sa noe om g seg en tur.

All truly great thoughts are conceived by walking?"

Jeg legger min lit til han og lfter meg selv ut.

Stikkord:

Hva er latskap?

.

Oppstilling!

Det rasles med klr, sekker og vpen. Fem unge og lyding menn str og presenterer sine vpen og utstyr til sine overordnede. Skjeggstubber sjekkes. Patronkammeret blir inspisert. Befalet drar en finger over drkarmen. "Dette er ikke godt nok, dere m bli bedre, men dere har ikke tid til omvask i dag fordi dere skal dere skal g langs gjerdet p basen og se etter hull i gjerdet."

Med planker som ski gr n fem likegyldige soldater langs gjerdet til Garnisonen i Trndelag. Etter en stund gikk tittingen over i prat. Prat om fremtiden og om damer en kunne tenkt seg ligge med. Den selvutnevnte lederen blant soldatene stopper opp for kaste ut snusen han har i munnen. Han str spytter og rensker munnen etter beste evne. Han smiler s med gulbrune tenner mot resten av gruppen, baker seg en ny pris og svartlegger fortennene p nytt. Lurer p hva det er til middag i dag spr noen. Lurer p om pornofilmene er ferdignedlasta nr vi kommer tilbake sier noen andre.

Jeg kjenner stikk av savn. Savn etter kjresten som bor i byen. Savn etter logikk, mening og vennskap. Jeg vil gjre en forskjell. Denne tjenesten er jo totalt meningsls. Hva er det vi passer p? Er det noen reell trussel? Er dette en velse som skal gjre oss stridsdyktige? Med denne banale vingen blir vi jo kanonfde raskere enn noen rekker si AG3. Hvordan kommer jeg meg ut? Det fikk jeg svaret p like etterp. Man m bli erklrt tjenesteudyktig. Fysisk eller mentalt. Selvskading, er det en mulighet? Er det verdt det for komme tilbake til sivilisasjonen? Nei, det blir for dumt. Jeg har jo tidvis vond rygg og en rar skulder. Jeg vil ndig pfre meg selv flere fysiske skavanker. Hva med mentalt. M jeg late som? Er jeg en god nok skuespiller? Regjerer catch-22 i den norske hr? Jeg vet ikke. Jeg tar kontakt med psykologen p basen og ser hva som skjer.

P kontoret henger det to bevis p ulike doktorgrader p veggen. Jeg spr hvordan man fr en doktorgrad. Psykologen svarer at det fr man ved finne ut noe som ikke er funnet ut fra fr av. Kult, tenker jeg. Han spr videre hvorfor jeg er her og om han kan hjelpe med noe.

Jeg innfrer han i mitt sinneleie og mine refleksjoner rundt mitt daglige virke inne p leiren. Er det ikke meningen at jeg skal tjene landet mitt? Slik det fungerer n suger jeg jo bare penger ut i fra statskasse litt etter litt uten gi srlig mye tilbake. Det vil jo tjene landet mitt bedre om jeg slutter og fr meg en jobb i en butikk der jeg betaler skatt?

Psykologen synes resonnementet ga meningen og at hren ikke burde ha en s umotivert soldat i tjeneste. Dagen etter satt jeg p toget med mine eiendeler i en svartsekk og et smil om munnen. Jeg hadde heldigvis vd meg p g imot strmmen tidligere i livet s det trosse min far, onkel og morfars militre karriere fltes kun befriende.

Befalet mitt var skuffet over meg og sa at jeg sannsynligvis ikke fikk meg noen jobb. Uten fullfrt frstegangstjeneste er man s og si ubrukelig p arbeidsmarkedet mente han. 2 uker senere og etter 60 utsendte sknader til butikker i nromrdet var jeg ansatt i Coop Mega. Jeg jobbet femti timer i uken og trivdes bedre enn noen gang fr.

Stikkord:

Diskusjon med den urimelige

Du sitter igjen forvirret og oppgitt. Den andre mener den selv har vunnet diskusjonen og trekker seg tilbake. Hva var det vi begynte prate om egentlig? Hvor ble det av argumentene mine og eksemplene? Jeg var ute etter en vinn-vinn lsning. Jeg ville mtes p halvveien. Men det var viktig for meg legge frem mitt syn s hun kunne forst meg. Gjr mot andre som du vil at de skal gjre mot deg.

Det har skjedd flere ganger. Jeg har ikke klart avkode argumentasjonsteknikken hun bruker. Det er et virrvarr av hersketeknikker. Hun skal vinne diskusjonen, koste hva det koste vil. Hun vil ikke innrmme feil. Det vil vre et nederlag. Da har hun tapt og vist seg underdanig. Jenter er ikke drligere enn gutter.

Du vant! Du endret premisset for samtalen gang p gang til jeg ble lei. Du stresset dialogen med sprre meg nedlatende sprsml. Nr var dette da?. Om du ikke husker dato og klokkeslett er eksemplet ditt ugyldig. Argumentene dine blir latterliggjort. Sammenlignet med et skt, tenkt eksempel. Om du mener dette s mener du vel dette ogs da? Nei, de lar seg ikke sammenligne. Forskt satt i bs med galskapen. s du mener du aldri gjr feil? Nei, det gjr jeg ikke

Jeg fler meg tilsidesatt nr du gjr store endringer, som endre innredningen i stuen, uten involvere meg. At du blir sint nr jeg forteller deg at noe gr inn p meg gjr at jeg fler at jeg m sensurere flelsene mine ovenfor deg, det liker jeg ikke, jeg vil ha penhet mellom oss, vil ikke du? Du gjr bare dette for illustrere et poeng, hvorfor gidder du vre s prinsippfast? Sier hun. Du tror du er mye bedre enn meg. Nei, det gjr jeg ikke.

Jeg prver meg med innrmme feil jeg har gjort tidligere for umyndiggjre det innrmme feil. Det er greit angre. Det er greit vise svakhet, om det er det du synes det er, det ta noe innover seg. Noen ganger gjr jeg det. Noen ganger gjr du det. Om vi forteller hverandre hva vi fler p en behersket og saklig mte lrer vi hverandre kjenne bedre. Er dette urimelig?

Jeg skjnner at det kan vre ubehagelig bli irettesatt, om det er det du fler at du blir n. Jeg vil ikke sre deg. Jeg prver snakke rolig og forklare med enkelhet hva jeg fler. Jeg gjr det fordi jeg tror det vil vre for det felles beste. Det er ikke et personangrep mot deg. Jeg vil bare dele og jeg vil gjerne at du gjr det tilbake. Mlet er at vi begge skal ha det fint, er ikke det et bra ml?

Er det fordi du har mindreverdighetskomplekser? Er du lrt opp til vri og vende p den andres ord og bruke dem i mot dem? Hva er opphavet til aggresjonen du gr og brer p? Vil det lse seg om jeg bare er tlmodig nok?

Hva mener du med at vi ikke fr til snakke sammen? Du kan da snakke med meg om alt.

Nei, jeg kan ikke det. Ikke nr du hrer det du vil hre. Nr du stokker om p ordene mine og tar de ut av sammenheng. Nr du avbryter meg. Nr du ikke aksepterer det jeg sier. Nr du bare later som. Nr du endrer tempo i samtalen for ta fringen. Nr du sier utvalgte gloser for gjre meg sint, for s be meg roe meg ned. Nr du behandler dialogen som en kamp. Nr jeg forklarer mitt syn p titalls mter og prver etter beste evne finne en innfallsvinkel som passer deg, og du fortsatt kaller meg egoistisk. Nr din familie og dine venner forstr meg, men ikke du. Da fr du meg til fle meg s drlig at jeg ikke vil si noe til deg. Jeg synes ikke du fortjener det.

Tlmodigheten ebber ut. Jeg blir bitter og forbannet. Frustrasjonen hoper seg opp. Jeg dyrker den og fr ikke noe utlp. Jeg fler at jeg blir en liten og drlig versjon av meg selv.

Du vant diskusjonen. Jeg vil ikke snakke med deg mer.

Stikkord:

Den sleipe angsten

Den fyller brystet. Vrir seg rundt og stjeler oppmerksomheten. Monopoliserer flelsene dine. Holder ambisjonene dine nede. Medmenneskeligheten, kjrligheten og det overskuddet du hadde en gang er blitt jagd ut av kroppen. Det negative trer frem og svartmaler omgivelsene. Tvilen tar styringen. Det gr sikkert ikke. Det er ikke vits prve en gang. Du er stygg. Du fr ikke til noe. Husk alle feilene du har gjort fr. Du vil g i samme fella igjen. Husk at alt er meningslst. Alt som blir omtalt som verdifullt er en illusjon. Verdi er et begrep som er skapt av mennesket. Det er oppspinn. En gulrot i tredemlla.

Den perpleksgjrende tilstanden dukker plutselig opp. Noen ganger uten forvarsel. Man kan oppleve mestring i hverdagen, vre sosial, spise riktig, trene, lese og utfordre seg selv. Men plutselig, som fra en mrk krok, smetter den seg inn i deg. Den sier ikke hei en gang. Bare tar seg til rette som den strste selvflge. Den serverer handlingslammelse. Her, vr s god.

Man vil selvflgelig bli kvitt denne ubudne gjesten. Men hvordan? Ved ikke tenke p den? Den er liksom s vanskelig ignorere. Det er som en stein som er kilt seg inn i brystet. Usynlig og abstrakt, men forplanter seg gjennom bein og blod. Den setter sitt preg p blikket. Gjr det stivt, men flakkende. Den tar tak i armene. Legger de i kryss og bltlegger hndflatene.

Jeg har gitt kroppen og hjernen nring. Jeg er p en trygg plass. Jeg trodde det var nok til holde deg unna. Kan du ikke bare g? For jeg har ikke tenkt la deg gi meg stiv nakke og svnproblemer. Du fr ikke ke pulsen min og gi meg hjertebank. Hemmelser og sperrer kan du bruke til lage demninger eller ovner eller noe annet som er glad i motstand. Den giften som du utsondrer s flittig vil ikke virke. Du kan bare gi opp.

Jeg vet du slipper taket for en stund om du fr litt vin eller l. Den gleden har jeg ikke tenkt gi deg. Om du s absolutt vil bli her s fr jeg heller kjenne ekstra godt p deg, forske p deg og forst deg. Kartlegge. Drive granskning og spore mine funn tilbake til ditt opphav. Blottlegges skal du. Ut i lyset. Du skal snakkes om og du skal deles. Snart er du som piss i havet min venn.

Stikkord:

Nakenbilder p snapchat og mte med en gammel bekjent p byen.

Hei bloggen. Jeg lovte i gr at jeg ikke skulle vente s lenge med mitt nye innlegg. Tidligere har det blitt slik at jeg ikke har skrevet noe fordi jeg hadde s mange ideer om hva jeg skulle skrive om at jeg aldri kom i gang. Det ble bare til at jeg satt i sengen eller sofaen og tenkte p hva jeg skulle skrive om og det endte med at jeg ble sittende i mine egne tanker i timevis helt til jeg ble avbrutt av en venn eller et basalt behov. Snn sett er jeg flink til underholde meg selv. Jeg tror jeg har et rikt indre liv.

Men n skal jeg gjre handling til ord. Oppheve skrivesperren ved ikke sensurere meg selv. Med klare avgrense meg til et tema. Bare velge et. Flge mageflelsen. Eller som n, bare la fingrene lpe over tastaturet. La de prve formidle tankerekkene som oppstr.

N mens jeg skriver har jeg koblet pcen opp til tven i stua. Jeg koblet den til tven for se film, men n er det et stort word-dokument som fylles med ord som vises p skjermen. Jeg hrer lyden fra filmen; safety not guaranteed mens jeg skriver.

I gr var jeg badet p sognsvann med to venner. Vi svmte en god tur. Solte oss litt. Dro s ned til sentrum og spiste p en italiensk restaurant. Pasta penne og scampi. Svrt god. Det var ikke feil med en l ved siden av. Jeg var s trst etter turen s den gikk ned p hykant. Jeg ble glad og svimmel. Pastaen og scampien gjorde meg mett og fornyd. Vi tok en stappende full buss hjem. Jeg hadde en liten youtube session i senga mens jeg drakk en l. Tidligere p dagen hadde vi snakket om en film vi ikke klarte huske navnet p. Vi kom frem til at den het the five year engagement. Den ble satt p i stua og vi samlet oss rundt tven, drakk l og s p film. Vi s kun med et halvt ye. Filmen sto liksom bare p i bakgrunnen. Det var mer engasjerende ta drye bilder med snapchat. Vi konkurrerte med ei venninne om vre dryest. Det eskalerte fort til nakenbilder.

len ble tom og filmen slutt. Jeg og en venn dro til lkka for mte en gammel venninne av meg fra barne- og ungdomsskolen. Hun var ute drakk l med en kollega. Hun var veldig lik seg selv. Eller kanskje enda penere. Blid og blond. Roligere og tryggere siden jeg s henne sist. Vi var n en gruppe p fire og vi fant en slitent utested der det var nrmest folketomt. Vi gadd ikke noen k.

Jeg synes det er veldig moro og mte gamle kjente p den mten. Folk er s like seg selv, men har oftest en interessant livshistorie og fortelle. Og de forteller den gjerne. Forelskelse, kjrlighetssorg, feil valg, dd, utdannelse, reise. Hun jeg mtte spurte hva jeg hadde gjort de siste 10rene. Jeg fortalte noen utvalgte historier. 10r er jo lenge, s man m jo velge. Hun kunne fortelle at hun har ftt seg en kjreste som hun bor med i Oslo. Hun har nettopp flyttet hit fordi hun fikk seg en jobb som er passelig relevant til utdanning hennes. Hun hadde reist mye i asia og studert i flere land. Hun fortalte oppdateringer om felles kjente. Jeg gjorde det samme. Samtalen flt naturlig. Vi sklte og lo. Vi kom frem til at dette mtte vi gjre mere. Jeg og min venn skilte lag med jentene og gikk hjem i godt humr.

Det har blitt en del slik samtaler med forskjellige gamle kjente i de siste rene. En konklusjon jeg kan trekke er at de som kom seg ut av hjembyen sin for studere og reise som oftest er s mye mer reflekterte og fornyde. Mens de som ikke gjorde det, ser ofte ut til bre p en aggresjon, et hat og en kynisk tankegang. N er det ikke s svart-hvit, men jeg aner et mnster her. For enkelhetsskyld kan man jo dele de opp i to.

Den ene gruppen mennesker, de som stakk ut fra byen de vokste opp i straks de var ferdige med videregende har noen fellestrekk. De tr utfordre samfunnsregler, de har et rikt vokabular, de leser bker, de har utdanning, de reiser p backpackerturer og lever spartansk, de har et avslappet forhold til alternative rusmidler, de har tilfeldig sex, de liker diskutere, de ser det bakenforliggende, de aksepterer det uperfekte, de har kontakt med egne flelser, de har en indre drivkraft og er lite konomisk motivert.

De andre ser mye p tv, gjre store innkjp, vil ha mye mat p tallerkenen, nsker vre som kjendiser i sladderblader, de hrer p listepop og allsanger, drar p charterferie, synes regler er viktige, snakker ofte om penger, jager etter kjpe bedre bosted og bil, tar bilder av seg selv og ser ofte svart-hvit p det meste.

N ser jeg at dette ble veldig oppstykket. Og det er vel veldig tydelig at jeg synes den frstnevnte gruppen er den mest interessante. Den frste positiv, den andre negativ. Det vil jo selvflgelig vre en uriktig fremstilling av virkeligheten. Det er jo sjelden n person kun er i en av de bsene jeg nettopp skrev om. Men, det virker for meg at de kom seg ut fra hjemplassen nr de var gamle nok er s mye mer fornyde med livet. Og etter noen r s er det blitt et veldig gap mellom de som ble vrende og de som dro. Et kunnskaps gap.

Om det er en moral i det jeg skriver n s er det vel at det fles godt bryte mnsteret. Og det er veldig givende. Verden blir deilig intrikat, men du forstr mer av den og aksepterer den. Om du som menneske absolutt vil g i et mnster s blir du som en maskin. Mennesker er ikke maskiner. De har flelser og et fantastisk potensiale til utrette det de vil. S; les, lr, elsk uhemmet. Blir du dumpa, s prv igjen. Det er verdt det.

Skriver mer senere.

Halvtrsjubileum

Hei mine kjre lesere. Det er jo hele fire av dere!

Jeg hadde store planer om skrive hyppig nr jeg opprettet denne bloggen for et halvt r siden. Om jeg fortsetter slik vil det bli to innlegg i ret. Det er jo litt av en motpol til alle rosabloggerne som bretter ut hele sitt fjonge liv flere ganger daglig.

Er det viktig for meg markere avstand til rosabloggerne? Det ser slik ut. I skrivende stund sitter jeg i boksern, i senga. Det er lrdagsmorgen og magen rumler. Sola skyter inn i rommet mellom glippene til rullegardinen. Et headset sitter p hodet mitt og spiller Elton John. Elton John? Jeg viste ikke at jeg likte han en gang. Jeg satt tankels foran youtube og lurte p hva jeg skulle hre p og var liksom lei alt av musikk jeg hadde hrt p i det siste. Elton John var svaret. Om det i hele tatt var et sprsml? Ok, nok retoriske sprsml. Eller er det det? Ok det var det siste. Jeg lover.

Jeg tok et avbrekk fra skrive dette innlegget for skrive en beskrivelse av bloggen. Der ble jeg fortalt at det var lov med kun 255 tegn. Min beskrivelse var for lang og jeg mtte kutte ned. Jeg markerte teksten som mtte g, trykket ctrl + x, og trykker n ctrl + v.

Om du fler noe nr du leser s kan du skrive en kommentar. Korriger gjerne norsken min. Kjeft, smell og vr rlig. Her p Internett s tr man jo snt. De sosiale kodene vannes ut nr man er gjemt bak en skjerm og slipper og st til ansvar for sine handlinger

Det foregende avsnittet var det som ikke ble med i beskrivelsen alts. Musikken p rene mine stoppet. Hvorfor? Alt + tab. Det var lagt inn pause mellom sangene p det lydsporet jeg spilte av tydeligvis.

N fikk jeg et innfall. Om jeg fjerner bilder av meg p denne bloggen s kan jeg tillate meg vre mer vulgr. Det vil fjerne en hemning. Det vil bli friere. Mine seksuelle fantasier kan fr fritt utlp de ogs. Fantastisk. Eller blir de sensurert av blogg.no?

Jeg tror jeg lar penna fr kvile litt. For s plukke den opp om ikke s lenge. Skal skrive nytt innlegg fr jul. Jeg lover.

Velkommen til min nye blogg.

Velkommen til mitt aller frste innlegg. Skrivelysten har hengt over meg i en god stund uten at jeg har ftt noe utlp for den. Jeg har i den siste mneden flyttet til en ny by, i et nytt hjem og sker n etter en ny jobb. Det betyr at jeg har vrt opptatt med ske, dra p intervju, komme p plass og orientere meg her i hovedstaden. Samtidig har jeg tatt en eksamen som skal sette punktum for bachelorgraden min.

Som du ser har jeg n ftt fingrene ut av jorda og over p tastaturet. Tanker skal konkretiseres og bli til ord. Interesser og ideer kombinert med et nske om uttrykke meg skal bli til en blogg.

S, hva skal bloggen handle om? Dette har jeg spurt meg selv om i lengre tid n. Og det har ogs venner og familie gjort, nr jeg har fortalt at jeg skal starte en blogg. Skriv om dine interesser har vrt en gjengende rd som jeg har bestemt meg for flge. Det skal jo nevnes at jeg blir veldig lett inspirert av alle mulige hobbyer og interesser som folk har, men mange er jo forbigende for min del. Selv om jeg liker tro at jeg ikke er alt for ensporet synes jeg at en blogg br ha sin nisje. Alts at man velger seg noen interesser som man virkelig bryr seg om, og skriver om disse. Det jeg har kommet frem til at jeg vil skrive om er psykologi, mat og vin.

Min interesse for mat har vel kommet gradvis siden skolekjkkenet p barneskolen. Jeg vil tro at det var mestringsflelsen jeg opplevde p kjkkenet som startet det hele. Det lage noe som gjorde meg selv og andre s glade og fornyde ga virkelig mersmak. Det finnes jo s mye litteratur om dette emnet og det er noe som mange liker snakke om. For min egen del synes jeg det er morsomt eksperimentere med det gastronomiske arsenalet vi i Norge er s heldig ha tilgjengelig.

Hvorfor folk gjr som de gjr og tenker det de tenker har jeg ogs i lang tid undret meg over. Etter jeg begynte studere markedsfring merket jeg at det var psykologien vi lrte om, som virkelig interesserte meg. Det frte til at jeg fordypet meg ekstra grundig i det pensumet som omhandlet psykologi. Etter hvert spedde jeg p med annen litteratur som var bakenforliggende for skolebkene, samt at jeg forhrte meg med dem jeg kjenner som studerer psykologi p et mer omfattende niv, om hvilke bker og artikler de ville anbefale. Her er det jo ogs drssevis med litteratur dykke inn i om man nsker.

Det jeg liker s godt med denne fagdisiplinen er at jeg fler jeg fr et mer helhetlig og nyansert bilde av mennesker og verden etter hvert som jeg lrer noe nytt innen dette feltet. Det er stimulerende og jeg opplever at aha-opplevelsene str i k. Jeg synes ogs at det er anvendelig i jobb og fritid fordi jeg fler at det har gjort meg mer forstelsesfull. Det jeg mener er at psykologien har gitt meg et utvidet perspektiv. Noe som gjr det lettere forst f.eks. folks motivasjon til hvorfor de gjr det de gjr.

Vin, en levende drikk. Hvorfor jeg liker vin synes jeg er vanskelig forklare, men jeg vet at jeg liker det. Nr jeg frst ble nysgjerrig p alkohol som tenring ville jeg ha mest mulig alkohol for minst mulig penger. Og jeg levde med dette synet i flere r fr jeg opplevde den fantastiske smak og flelse som vin kan gi. Det mtte en modningsprosess til i munn, hodet og lommebok. Smaken min endret seg og jeg syntes sakte men sikkert at mat fra bunnen av og billig sprit ikke lenger ga meg noe srlig. Akkurat nr det var husker jeg ikke, men det hadde en sammenheng med at ble gammel nok til handle p polet og at jeg hadde rd til prve meg p vin utvalget. Jeg hadde et veldig binrt syn den frste tiden. Rd og hvit. Trengte man gjre det vanskeligere en det trengte vre? Jeg gikk s fra nske mest mulig alkohol for pengene til mest og best mulig smak for pengene. Fremover hadde jeg mine perioder innenfor en type vin eller drue. Riesling var min frste fascinasjon. Rik, fyldig, livlig og fruktig. Dette var noe annet enn sitronbrus blandet med vodka. Det var lettdrikkelig. Munnen ble glad og hodet ble like s.

Pinot var den neste. God hjulpet av filmen sideways ble ogs denne en drue jeg forfulgte. Jeg oppdaget raskt at dette var noe som ofte kostet mer. Men det var jo verdt det. Jeg vandret meg gjennom utvalgene og oppsluktheten gikk fra Tempranillo til Cabernet Sauvignon til Malbec. Mer fylde og tyngde var det jeg ville ha. Jeg har n i den siste tiden vrt opphengt i Valpolicella, Ripasso og Amarone, selv om jeg ikke har glemt de tidligere typene.

P gjensyn.

Vennlig hilsen Aleksander

Les mer i arkivet Juni 2014 August 2013 Juli 2013
hits